En reise til New Zealand

Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand


Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

VILLE GEITER

Halv seks kommer kompisen til Jeff. De jakter mye i lag. Han har med tre hunder. Jeff slipper sine to boxer-labrador blandinger ut av hundegården. De jumper kalvbeint og stivt som labradorer flest en runde rundt hundegården, blomsterbed og gressplen. Som kalver som slippes ut for første gang på beite etter en lang vinter i fjøsen. Deretter kommer de glade og logrende bort til oss etter tur og hilser lykkelig på hver enkelt. Tilsynelatende ordinære hushunder. Glade og omgjengelige som labradorer i sin alminnelighet. Mer feil kan du ikke ta. For disse hundene er spesielt fremavlet og selektivt valgt ut for sin dristighet, mot og stå på jaktlyst. Det er langt mellom hunder som våger bite seg fast i nesen på et rasende og lynsnart villsvin for å la seg bli slengt og ristet fram og tilbake. Om svinet får sjansen flenser det en hund på langs med hjørnetennene i løpet av et sekund eller to. Vi skal ut på villsvinjakt med Jeff Roser et titalls mil ovenfor Napier på Nordøya på New Zealand.
— They got nothing but pigs on their mind; sier Jeff, mens han laster inn hundene i en liten kasse sammen med tre andre på lasteplanet på Toyota Hi-Lux’en.

GEITER ER NOE DRITT

Med hver vår duggkalde ølboks i neven humper vi opp bratte bakker. Vi skal nesten 30 km innover åsen på støvete varme skogsbilveier. To ganger er det flokker med geiter på veien. Jeffs kompis gir full gass for å kjøre dem ihjel, men de klarer å komme seg ut av veien alle sammen. Det kommer et lett dunk mot støtfangeren fra en årskalv, men det er ikke noe som blir liggende.
— En får ta skikken som den er der man kommer; tenker jeg. En gyllen grunnregel for alle globetrottere.
— Det var på håret at vi ikke fikk en der. Skogen er full av tamme geiter som er blitt ville. Kjøttet smaker ille i forhold til villsvin og hjort, så det ingen som jakter på dem. De er et stort problem for skogbruket; forteller Jeff. — Statens skoger har profesjonelle jegere som ikke gjør annet enn å skyte geiter. De bruker 222 Remington, og på en ordinær arbeidsdag går det med 200 patroner. Det er ikke marked for kjøttet, så det blir bare liggende i skogen. De tar vare på ørene eller rompa som dokumentasjon på utført arbeid for å få utbetalt akkorden. Det er karer som kan skyte med rifle det. De sliter ut to, tre børseløp i året.
I begge flokkene vi prøvde å kjøre ned var det bukker med ganske bra horn.
— Kan jeg ta ut en bukk på vei ned?; spør jeg forsiktig.
— Vi ser sjelden geiter i mørke, repliserer Jeff, men vi kan jo stoppe neste gang vi ser en flokk. Det var ingen flere flokker å se. På toppen av åsen åpnes døren til kryssfinerkassen på 120 x 70 cm og ut spruter fem hunder. To boxer-labrador blandinger og tre svarte whipet hunder. De er frysemerket på låret med tall og bokstaver.
— Ettersom det er så vanskelig å få fram bra grisebikkjer, var bøffing av hunder et kjempeproblem. Etter at vi begynte med frysemerking er det nesten slutt; forteller Jeff. I et belte rundt midjen bærer han en slags slire i tykk, myk lys hud. Det inneholder et knivstål og en tynnbladet kniv. Hjortehornskaftet på knivstålet og kniven har han laget selv. Slira står en lokal pensjonist for.

 

 

 

Bok anmeldelse

Google Books

 

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen