En reise til New Zealand

Gratis e-bok

Startsiden

NaturTIPS

Jeger

Friluftsliv


New Zealand


Innhold

Bruk RSS til å abonnere på og lese naturTIPS nettstedet RSS naturTIPS

Murmansk Airport

Flyplassen var stor. Har aldri takset langs så mange oppstilte fly før. Alle så ut til å være i drift. Denne lufthavnene må være vesentlig større enn Frankfurt, en lufthavn jeg kjenner godt.
Bussen førte oss til ankomsthallen. Hadde fått ha med sekken på flyet. Det var bare å kaste seg på det som var varslet som den mest spennende biten på flyreisen. Å forsere de to kilometrene som Audhild på Sovjetreiser hadde snakket om. Det var to kilometer på flyplassområdet, sa hun, men det stemte ikke.
Det var fem, kanskje åtte kilometer gjennom ett, mer og mindre, mørklagt industriområde. Jeg spurte Russeren som var sammen med japsene om hjelp. Han tolket til en drosjesjåfør.
— OK, sa drosjesjåføren.
— How much?
—25$.
—No way. Betaler ikke en russisk piratdrosje 175 kroner for to kilometer når jeg er alene. Sa til russeren at jeg ikke hadde så mye penger.
— 5$
—Njet!, kom det glatt fra drosjesjåføren. Han luktet ikke på det engang.
Greit, jeg går. Norske staten har brukt hundrevis av tusen på å trene meg, så jeg skal vel alltid klare et par småfeite russere i mørke. Sveitsisk lommekniv, beltespenna fra Villmarksliv og fjellstøvler. Kombinert med en sprek skrott skulle det holde. Bør kunne fikse i alle fall to middelaldrende halvfeite kjeltringer. Utfordringen som nå sto igjen, var i hvilken retning jeg skulle gå? Hvordan ser ser den internasjonale lufthavnen ut?
Ute var det mørk, bare med gatelys her og der. Prøvde i billettluken, men hun snakket ikke engelsk. Alle drosjene er privatisert. Derfor ingen drosjebiler med skilt på taket, og de fleste av dem med en framtoning og utstråling som signaliserer at jeg ikke bør innlate meg på kontakter som fordrer en eller annen form for tillit. I hallen ved siden av var det avgang innenlands. Gikk til billettluka for et flyselskap som brukte vestlige bokstaver, og hadde klistremerker på ruta som fortalte at de tok de fleste former for kredittkort.
Sto noen minutter i kø og lurte på om de snakket engelsk. Ble vist til neste billettluke som hadde enda lenger kø. Spurte over ryggen på han som ble ekspedert, om det var noen engelsktalende informasjon og om det er langt til den internasjonale flyplassen. —Wait a moment, repliserte hun. Da snudde en spinkelt bygd mann seg. Omtrent på min alder, og under 170 høy. Tydelige sydlandske trekk.
— Do you want tickets or information?
— Wait a moment.
— When does your plain live?
Jeg ble vist bort til en litt rund herre som også snakket engelsk. Han var stilig kledd, med lang mørkeblå frakk, skjerf i halsen, mokasiner og stresskoffert.
De var tre indere. En som skulle til Tashkent på jobb, og to som fulgte ham til flyplassen. Han jeg møtte i køen, studerte medisin på fjerde året og var etter alt å dømme flink til å trikse og fikse. Han kjente litt til den skjulte økonomien forsto jeg.
Fortalte jeg var en forfatter på vei til New Zealand. Brukte Aeroflot, fordi det ble $700 billigere enn med et vestlig flyselskap. Unnlot å fortelle om fotograferingen. Kamera er jo verdifulle saker, også i Russland.
Han som skulle ut å reise, sa han ville betale min bussbillett de to kilometerne til den internasjonale flyplassen, og hans to venner skulle bruke samme buss.

 

 

 

 

Bok anmeldelse

Google Books

 

 Lavpris domenenavn. Fra kr 71,- pr år +mva. http://:www.

Kontaktskjema
Mob / SMS 48 14 92 14  |  Fax: 55 61 99 28
Org.nr: NO 959 194 785 MVA

© Tekst Bilde Trykksak AS og Per Ulrich Kristiansen
Strandgaten 197, 5004 Bergen   |   P.O.Box 1802 Nordnes, 5816 Bergen