|
| Motorsykkel rundt jordaPå samme campingplass var det en amerikaner. Skulle bruke to år på å reise jorda rundt på en motorsykkel. Hadde vært på mange av de beste stikkveiene, og sett sider av landet som turister flest ikke kommer til.
— Fram til for noen måneder siden var jeg tilknyttet produksjon av fjernsyn og film. Solgte huset og alt utstyret. Pengene står på konto, og nå skal jeg reiser jorden rundt i to år. Har valgt BMW fordi det skal være det mest driftsikre. Så langt har den stått til forventningene, men jeg valgte nok for sterk motor. 600 kubikks motor hadde holdt i massevis. Denne saken her er alt for høyt giret, og for tung til bruk på smale skogsbilveger og stier.
— Jeg har fisket nesten hver dag, med godt resultat. Mye ørret i innlandet. Sjøørret og en lang rekke saltvannsfisker ved kysten. Bra kosttilskudd.
Nedslitt
— Inntrykket mitt av landet så langt, er at det temmelig nedslitt og kommersialisert, men jeg har så langt bare reist i noen uker. Det meste av skogen og utmarka er plantet. Overraskende lite opprinnelig vegetasjon med urskogpreg igjen. Det ser pent ut på avstand, men når du kommer inn i det, er det temmet og regulert natur. New Zealand burde være bedre til å ta vare på sin opprinnelige natur. Ikke bare tenke penger, avslutter motorsyklisten.
Amerikanerne viste tenner
— New Zealand nektet all kontakt med amerikanske skip med kjernefysiske raketter eller atomreaktorer innenfor sitt territorialfarvann. Dette tok amerikanerne svært ille opp. De nektet å selge militært materiell, og begrenset handelssamkvemmet til et minimum. Dette er en av årsakene til de vanskelige tidene i New Zealand. Arbeidsledigheten har vært oppe i 11%, men er nå nede i under 7.8%, forteller Andy. Stemmen har en undertone av stolthet. Tenke å være et så lite land og trosse en supermakt og likevel klare seg.
Elendighet
Den høye arbeidsledigheten har mye av skylden for all kriminaliteten. New Zealand er på verdenstoppen når det gjelder selvmord, og svært høyt oppe når det gjelder gravide teenagers. Arbeidsledigheten kan ha en del av skylden for det.
Motorsykkelgjenger er også et problem på New Zealand. Gjenger med 50-60 motorsyklister av voldelig natur som plutselig dukker opp. Maori-gjenger kan også være et problem. De kjører rundt. Banker opp folk og stjeler. Store dimensjoner er det imidlertid ikke over dette fenomenet, og etterhvert som vi kommer mer opp på rett kjøl, kommer vi nok til å få kontroll med det.
Harejakt
Sett inn riktig her!
Fra Stavanger
Om kvelden var Snow og jeg på kaninjakt. Vel tilbake etter tre kvarters jakt ble vi møtt av en meget lattermild Mrs Mc.Call, — Tenk det er norsk kvinne her. Hun har helt vaskepulveret i tørketrommelen.
Joda, det stemte det. Fire nordmenn hadde flyttet inn i campinghytta like ved min. De var alle fra Stavanger.
—Vi er på en tremåneders tur ut i verden. Vi er ferdig med Thailand, Coock Island, og snart to uker på New Zealand. Nå skal vi nordover, for å feire jul helt nord på øya. Deretter drar vi til Australia. Jeg er nyutdannet lege, og kjæresten min er nyutdannet genforsker.
For en god uke siden hadde hennes foreldre, som var pensjonister, slått seg sammen med dem. Han hadde arbeidet som portrettfotograf.
Vi kom raskt i snakk, og selvfølgelig kom vi inn på dette med foto.
— På denne turen har jeg bare med en Minox. Hasselbladene som jeg brukte på jobb er altfor klumpete å dra på. Nå har vi vært på farten mange dager. Kjørt med leiebil på kryss og tvers. Brukt The Lonly Planet som guide og fått med seg alle turistfellene og melkestasjonene.
– Joda, det var jeg som helte vaskepulveret i tørketrommelen. Er temmelig sliten og trøtt, kom det stille fra genforskeren.
De var ikke helt vant med å få maten presentert med pelsen på. Jeg sto der med blodige klær og fingre. I den ene hånden, en ferdig flådd kanin og to uten innvoller. Jakt var for dem en ganske fremmed måte å skaffe seg mat på. De lurte på hvilken tilfredstillelse jeg fant i å drepe ville dyr, hvilke tanker jeg gjorde meg og hva jeg følte.
Hva svarer en til slikt? Tok opp dette med at jeg har et mer direkte og naturlig forhold til maten, enn de som kjøper egg i karton og mat fra kjøle- og frysedisken. De kjøpte forklaringen, og så var vi ferdig med det temaet. Gikk ned på plassens kjøkken og flådde og stykket kjøttet.
De andre grillet seg noen kjøttkaker på grillen. Grillen var av en type vi ikke ser hjemme. Den besto av 11 mm tykk jernplate som er 60 ganger 100 centimeter. Under grillen er det to gass bluss. Gassblusset varmet opp jernplaten og jernplaten fungerte dermed som en voldsomt stor stekepanne.
— For to NZ$ dollar får du en stekespade og nøkkel slik at du kan bruke gassblusset til å grille deg middag.
Fikk til og med en flaske olje til å steke i. Fikk bruke av pepperblandingen til det norske reisefølget. Etter en halvtimes tid var det slutt på blandingen. Alle kjøttstykkene hadde en gyllen gråbrun farge og var gjennomstekt.
Alle fem nordmenn samlet seg på rommet til foreldrene, og som vanlig var det jeg som måtte prøvesmake, men de andre kom overraskende snart etter.
–Det smaker jo som kylling!
–Joda, det smaker som kylling. Spesielt unge dyr. Vi har to unge og en gammel dame. Jeg har en bit fra den gamle. Den er litt seig, og litt sterkt krydret.
De holdt rødvin, og jeg holdt harekjøtt og litt Baileys.
–Nå må vi drikke opp Baileys`en. Flasken veier nesten to kilo, og nå har jeg båret på den en uke.
Baileysen forsvant i løpet av kvelden sammen med to flasker god rødvin og diverse tilbehør.
– Nå tar jeg kvelden, den er over 12. Klokken fem kommer Snow og henter meg. Vi skal på hjortejakt.
— Greit, da sørger vi for vin i morgen og du holder hjortekjøtt, sa genforskeren.
—Jakt er ikke som å gå på RIMI eller REMA. Noen ganger går det bra. Andre ganger ikke.
— Dersom vi får hjort må vi bruke litt brennevin eller Kiwi frukter for å modne det. Hjertet trenger ikke modning. Biffkjøtt trenger en forråtnelsesproses, såkalt modning, for å smake godt.
— Kiwi inneholder fordøyelsesensymer, men hvordan brennevin får kjøttet til å hurtigmodnes, vet jeg ikke, kom det fra legen.
— Jeg er i alle fall villig til å stille opp med noe av juleakevitten jeg har tatt med fra Norge, istemmer den pensjonerte fotografen.
— Jeg liker ikke å stå opp tidlig om morgenen. Er alltid trøtt og sliten om morgenen - bortsett fra når det er spennende jakt på gang. Vi ses i morgen. Takk for laget og sov godt.
Hjortejakt
Våknet tre minutter på fem, og klokken fem om morgenen står jeg klar i veikanten. Er litt kaldt. Trekker ulltrøya utenpå bomullsskjorta og gore-tex jakka ytterst.
Litt før halvseks er Murray der. Kjører til bensinstasjonen og tanker propan.
Det er langt rimeligere enn å kjøre på bensin. Mellom det halve og en firedel på denne Ford Taunusen.
Vi kjører fire mil ut av Tapau. Etter hvert som vi stadig svinger av, blir veiene dårligere. Etter en stund er det bare ei erodert grøft med hjulspor på begge sider. Ikke akkurat noen trygg ferdselsåre for en Taunus. Vi rygger et stykke tilbake.
— Vi parkere her, sier Murray eller Snow, som alle kaller ham fordi han er så snauklipt. Dørene lokkes stille. Hjorten hører utrolig godt. Tar ut våpnene og lader. Stille. Helt instinktivt går vi over til å viske oss i mellom
—Du får bruke gamlerifla mi, sa Andy i går kveld. — Er skutt mye hjort med den.
Ble overrakt en omlag 100 år gammel Lee Enfield militærrifle med jaktstokk i den ene hånden og en pakke Svensk Norma blyspiss patroner i andre neven. Svært lik Mauser 98 i virkemåte, og med lengste skuddhold på 15 meter, var det uvesentlig at jeg ikke hadde skutt den inn på forhånd.
Vi gikk vel en kilometer opp en bratt vei, erodert delvis i stykker av regnskyll. Det lå noen hjortespor på størrelse med rådyr. To døde possums lå i veien.
— Sikkert skutt i lyset fra hodelykter, kommer det med en litt sur undertone fra Snow.
— Ellers er de drept av gift. Myndighetene slipper ut forgiftede gulerotbiter fra fly og helikopter. Det er svært omstridt, men fortsetter allikevel. Forgiftning av possums er noe dritt. Har flere ganger kommet over dyr som har ligget i skogen og klødd og klødd seg på magen. Giften brenner opp innvollene på dem. Også hjort og fugler spiser av de forgiftede gulrøttene. Noen ganger havner svineriet også i bekker og elver, og kan forgifte vannet. Da er det bedre med cyanid. Av cyanid dør dyrene nesten momentant, og blir liggende på stedet slik at pelsjegerne kan ta dem. New Zealand har i det hele tatt en fin tradisjon med profesjonelle jegere. Forleden var det et program på TV om en mann på sørøya som gjorde det riktig bra på å ta possums.
— Sikkert vært andre jegere her oppe ettersom vi ikke hører noe til rådyrene.
Veien slutter oppe på toppen av åsryggen. Flott utsikt med lav sol og tåke i dalbunnen. Minner om naturbildene fra noen av Vietnamfilmene som har vært på kino.
Vi fortsetter innover en sti. På stien kan sikten komme opp i seks til åtte meter, men inn i bushen er det bare ½ til en meter. Hvordan jakter man sky hjorter i slikt terreng?
Ved en elv blir vi sittende å prate.
Det er ikke noen farlige dyr her, ute bortsett fra Marihuana dyrkere. På 40 x 80 meter klarte en fyr å dyrke omlag 450 kilo på ett år. Kjempe fortjeneste, og om de blir tatt er det maksimalt 18 måneder fengsel.
Marihuana
Rundt plantasjene er det gjerne boby traps. Selvskudd, snubletråder som utløser cyanid piler som dreper deg i løpet av kort tid. Lange snorer med fiskekroker, pluss en masser annet dritt. Jegere som snubler over slike plantasjer, og blir tatt, vil sikkert bli henrettet av narkohaiene.
Politiet flyr årlig over de aktuelle områdene med termiske kameraer for å lokalisere plantasjene, og regner med å klare å ta omlag ¼ av produsentene. Årsaken er at disse plantene har høyere temperatur enn resten av bush- vegetasjonen.
Etter å ha lokalisert disse plantasjene, setter de inn angrep med helikoptre og spesialsoldater.
Det har også forekommet at jegere har snublet over slike plantasjer og meldt fra til politiet. Politiet har gjennomført omfattende spaning og tatt dyrkerne, men de er jo snart ute igjen.
Noen av dem forsvinner ut i bushen for et halvt år av gangen, og lever helt isolert til de har dyrket ut noen hundre kilo. Oppkjøperne kjøper absolutt alt de kan levere, så det er raske og greie penger. De som har snøring på denne formen for illegal gartnervirksomhet, dyrker under en paraply av opprinnelig bushvegetasjon. Dette går ut på å setter plantene ganske spredt, slik at det gir svake utslag på politiets varmefølsomme videoopptak. For de som kan denne bransjen er sjansene for å bli tatt ganske marginale.
Noe hjort ble det ikke, men mye prat om alt mulig, og en fascinerende tur i New Zealand-bush.
|
Bok anmeldelse
Google Books
|
