I MURMANSK

— Up the staircase, turn left and stay in the room behind the corner.
Opp trappen gikk greit, men til venstre var det bare en trang korridor med kontorer, så det kunne ikke være riktig. Like greit å spørre igjen.
— Could you please repeat the way?
Hun fulgte meg dermed hele veien fram til venterrommet for utlendigner. Små forhold her i Murmansk. Gjennom korridoren med alle kontorene, og inn i et venterom som lignet en stue. Det sto skrevet BAR med store bokstaver på vinduene. Tykke tepper på gulvet og møbler av et mørkt edeltre.
Der inne satt det fire herrer. En mann som så ut til å prøve å få sove. To andre i ivrig konversasjon på spansk med papirer og PM’er på bordet.
— Are you also going to Moscow?
— Yes, at eight o’clock, kom det fra en herre på 40-45 år med spisse kinnbein, mørke øyne og svart hår. Han var tolk for en Chilensk kombinert privat og statlig delegasjon. — Vi er i Murmansk for å få til en avtale med et Russisk firma om fiske med russiske båter utenfor Chile. Vi har komunisert med et russisk firma gjennom fax og telefon i et halvt år. Nå gjenstod det bare å signere avtalen. Da vi møtte opp på kontoret deres viste det seg at hele firmaet bare var en bløff. Det russiske firmaet hadde telefax og kontor, men ikke ett eneste skip. Da vi tok kontakt med politiet, løftet de på skuldrene og sa;
—Hvorfor kontaktet dere ikke oss først? Vi kunne informert dere om hvem som er å stole på. Dere er langtfra de første som har gått på slike limpinner.
Jeg anbefalte dem å kontakte Storvik & Co, Barentskompaniet, Kimek, Østhandelsenteret eller en av de andre erfarne bedriftene i Kirkenes med kompetanse på Nordvestrussland.
— Vi fikk likevel tak i et annet firma, fortalte tolken. Har jobbet hele natta og sovet fire timer siste døgn. Vi lyktes med 50% av det vi om hit for å gjøre, så vi er ikke så verst fornøyd.
— Vi er fire stykker. Den unge fyren som kom med kaffe og brus til oss nettopp, har magister grad i økonomi, og meget dyktig, selv om han ser svært unge ut.
Selv har jeg bodd 12 år forskjellige steder i Sovjet, men har ikke vært her på 10 år nå. Det merkes. Mye er forandret. Studerte geologi flere steder i Sovjet. Har vært gift i Sverige. Er av og til i Sverige og besøker henne, men bor i Madrid, der jeg arbeider med miljøspørsmål knyttet bedrifter som har sin produksjon knyttet til bergverksdrift.
— Vi brukte fem dager i Murmansk før vi lyktes i å komme fram til direktøren for et firma som var interessert i et samarbeid med oss. Timevis med venting. Til slutt fikk vi et møte. Deretter jobbet vi hele natta med å få fram et konsept, og ved neste møte fikk vi resultater i løpet av en halvtime. Årsaken var at vi hadde helt konkrete ting å komme med.
— Russerne er svært usikre, ja redde for den vestlige måte å drive forretninger på. De er ikke helt ferdig med det gamle systemet fra Sovjet og er heller ikke fortrolig med prinsippene for markedsøkonomi. Et vanskelig arbeidsfelt. Halvparten av jobben er å tolke, men etter 12 år i landet kjenner jeg også litt til hvordan folk her tenker og resonnerer. Det er kanskje like viktig som å kjenne språket i en forhandlingssituasjon. Ellers blir gjerne begge parter utrygg og usikre.
Vi ble tidligere i kveld forespeilet muligheten til å komme med 18 flyet, så jeg går og undersøker nærmere om det.
Fant fram kamera og skrivesaker. På tide å begynne med reiseskildringen.
Etter en stund kom han tilbake. —Vi reiser nå. Han tok video av meg, vi håndhilste, så ble de stående å snakke borte i kroken, før de ble hentet av damen som kom med boardingpass og geleidet dem til sikkerhetsjekken.

Dette nettstedet er
laget av papirboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her