|
| Helt standard flyplasserPå den internasjonale delen av flyplassen, snakket alle engelsk. Kom etter hvert opp i andre etasje. I første sto det mye folk å hang. Beklagelig at sekken og klærne mine ikke så mer slitt ut. Det hadde gjort meg mindre interessant for dem. — Tenkte av en eller annen grunn på om dette var et samlingssted for Afghanistan veteraner. Mennesker som har vært med på slike ting, har ofte et spesielt drag over seg. Her var det mange med slike trekk. I andre etasje, som var den internasjonale avgangshallen, krydde det av sikkerhetsvakter med radio. Noen også med en pistol i PPK størrelse. Ingen som hang og slang her, nei. I kafeen på galleriet satt to grupper med russere, som kunne tenkes å ha mye penger. Kanskje høye herrer fra den skjulte økonomien. Vi kaller dem Russisk mafia når vi omtaler dem med avsky, trygt hjemme i Norge, men vi finner akkurat samme type mennesker i vår vestlige samfunnstruktur. Vi bruker bare andre ord på dem, men de er like pent kledd, har like rene negler og har like mye innflytelse, makt og penger. De så rett på meg. Unngikk øyekontakt når jeg passerte. Døgnåpen barEtter en times venting åpnet tollkontrollen, og vi kom inn på den tollfrie sonen. Ikke mye som røper at vi er i Russland her inne. Monokulturen har fått fotfeste i Moskva.Tuslet opp i den stengte baren med skiltet døgnåpen. Fant gate 17 som vi skal starte fra. Det har allerede begynt å samle seg en del mennesker foran den. Måtte sende sekken som reisegods. Går derfor med et brød og en lommelerke i hånda. Legger PC`en på kanten av kassen rundt et kunstig tre. Spiser noen skiver av det hjemmebakte brødet. Glemmer å ta med PC`en opp i baren etter måltidet, men den får ligge urørt der en knapp halvtime. I gangen bortenfor ligger to herrer i tung søvn. Ved siden av seg har de en halvfull magnum flaske med Jonny Walker fra Tax Free’en. Sikkert skandinaver. På gulvet under balkongen sitter fire vagabonder i tyve årene. To spiller sjakk, og to snakker sammen. Det reisende folkeferd. Slike finnes over alt på alle flyplasser over hele verden. Backpackers - ryggsekkfolket. Jeg er en av dem nå. Vi er ofte studenter , unge mennesker som er, eller holder på å bli voksne, men som ennå ikke har glidd inn i det stabile, trygge A4 livet. Tar kontakt med de engelskspråklige i den stengte tjuefiretimers baren. Noen av dem fra Storbritannia. Andre fra Australia. — Are you on your way to New Zealand? — No Katmandu, but they are going to Australia. Jeg jobber som sveiser i Tyskland. Er egentlig fra Skottland, men har lagt om til standard engelsk. Viktig at folk kan forstå hverandre. Skal ut på en tremåneders tur på loffen. Har kjente i Dakar som jeg skal bo hos noen måneder. |
Bok anmeldelse
Google Books
|