En ny venn

Innsjekkingen begynner. Drikker vann av en plast lerke som det har vært vodka på. Noen tror nok det fortsatt er vodka på den. Under sikkerhetskontrollen glir kameravesken ut av beltet og faller i gulvet. Et deksel på blitzen går i stykker, men de ser ikke ut til å være noe vitalt som reduserer anvendeligheten. I den neste kontrollposten sjekkes pass, visum og billetter.
— Har du visum for Australia?
Den elegante dresskledde mannen på min egen alder, trolig fra det vi kaller fremmedpolitiet i vårt land, ser rett på meg. Vennlig og åpent. Væremåten forteller at han er vant med å håndtere makt. Utstrålingen forteller at han forventer at folk har stor respekt for ham.
— Nei, kanskje jeg må bli en måned i Moskva, prøver jeg halveis som en spøk.
—Få se billetten din!
— Har ikke så mange venner i Moskva. Ville vært trist å være her i jul- og nyttårshelgen.
Han smiler og ser på meg. — Du har en til nå, ha en hyggelig reise.
Mat hver fjerde time
Flyet, en IL 62 må være noe av det bedre fra Aeroflot. 156 plasser fordelt på 3 klasser. Business Class med bare 6 plasser. To stoler i bredden, mahognybord, og oppvarterske som alltid er på plass. Business class, som jeg ble plassert i, og turistklassen, som den største. Business og turistklasse har tre stoler i bredden. Bortsett fra noen detaljer er standarden som i vestlige fly. I cockpiten er det rikelig med folk. To flygere, navigatør og enda en, samt en reserveflyger eller to. Imøtekommende på alle vis.
Før hver måltid kom de med en trillevogn med drikke. Begynte med appelsinjuice og hvitvin, men gikk over til Pepsi etter hvert. Tørsten meldte seg ustanselig, som følge av forkjølelsen. Det var bare spørre, så kom det mer å drikke. Voldsomt imøtekommende. Serviceinnstillingen virket høyere enn på vestlige fly. Etter at drikkevognen hadde passert, ble det servert varm middag en time etter avgang, og kald mat to timer før landing. Bedre mat enn hos SAS, og ikke så mye engangstallerkener. Enda en ting jeg setter pris på. Skikkelig bestikk og tallerkener. Ikke plast som andre steder. Før trillevognen med drikke, kom en dame med pene ben og varme servietter. På Kinaresturanten kommer de våte serviettene etter måltidet. Her før. Kaffen etterpå var også velsmakene. Aldri drukket så bra russisk kaffe før. Ellers er russisk kaffe etter min smak noe beskt kliss, som er halvblandet med sukker. Denne var ganske mild, aromatisk og uten sukker.

Dette nettstedet er
laget av papirboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her