BADEKARET

Fem minutter senere kommer en svart hund. Tøver omkring litt, før den finner sporet og setter avgårde mot et tornekratt.
— Støkte griser går bare et hundretall meter før de begynner å beite eller legger seg å slapper av, men den er likevel årvåken, og følger nøye med på alt omkring seg; hvisker Jeff. Han har ikke før sagt det før de første skallene kommer. Den to år gamle hunden klarer ikke å stille grisen alene. Vi hører hvordan det av og til kommer et bjeff og to, men avstanden blir stadig lengre. Jeffs hund kommer tilbake, lytter på de fjerne bjeffene, setter etter men kommer tilbake etter fem minutter med tungen langt ute av munnen og pustefrekvens på minst 100. Det er tungt å jakte i slik varme. Nei, her nede var det ikke fres. Vi setter kursen opp bakken mot veien forå prøve på den andre siden. Halvveis opp stopper Jeff og peker; — Her har grisen nettopp badet,
Vi står foran et oppkomme i åssiden. Et naturlig badekar i den dunkle skogbunnen fylt av grågrønt leirfarget vann. Sanden er våt rundt badekaret, og det flyter grisebust på vannet. Som det lukter! Hunden utnytter sjansen til å avkjøle seg i vannet. Den strekker seg ut og nyter det svalende leirvannet i den hete førjulskvelden.
— Bra størrelse på denne grisen; Jeff peker opp på noen små bartrær som grisen har klødd ryggen mot. De er har fått et tynt strøk leire omlag trekvart meter oppe på stammen. Det er grisens faste skrubbe stokker. Den har brukt dem mye, for all barken er gnikket vekk for lenge siden. Her har sikkert mange grisegenerasjoner badet og skrubbet seg med det største velbehag.

HORNMUSIKKEN

Vi fortsetter opp på skogsbilveien vi kom fra. Hører et skudd. Kan det være kompisen? Følger åsryggen et stykke. Hundene forsvinner ned i en bratt, nesten hundre meter dyp bekkedal. Minutter senere har vi kontakt. Denne gangen er det virkelig intensitet og engasjementet i losen. — We got one; sier Jeff med kjennermine. Men like snart blir det stille igjen. Kort tid etterpå stilles grisen igjen. Slik fortsetter det noen minutter og grisen flytter seg knappe to hundre meter. Vi går i retning av lyden, men holder oss oppe på åskammen for å høre best mulig.
— Der er det en; jeg har sett en 25-30 kilos gris 50 meter nedenfor oss, men uten hunder og annet våpen enn Jeffs kniv, kan den føle seg trygg og rolig lunte i sikkerhet borte i plantefeltet.
Det har vært stille noen minutter nå.
— Se der; Jeff peker 30 meter ned i skråning; — ni stykker.
Et svin på 50-60 kilo fulgt av syv på 15-20 kilo og en gris på 30-40 kilo til slutt. Ei purke med årsunger og en fjorårs. Ni griser. Vi har sett 11 griser så langt, men kniven med hjortehornskaft har enda ikke vært ute av slira.

Dette nettstedet er
laget av papirboka
Friluftsliv året rundt
Bestill boka fra
forfatteren her